Å velge propell til din båt kan være utfordrende og en bør derfor kontakte eksperter på området for å få beregnet dette riktig. Utregning av en propell bygger ikke bare på teoretiske formler, men også på erfaring. En propell blir definert i diameter, stigning, antall blader, bladareal, dreieretning og akseldimensjon. Diameter og stigning blir nesten alltid oppgitt i tommer (1 tomme = 2,54cm). Det første en må vite for å velge propell er hvilke type båt det er snakk om, og vanligvis deler man inn i tre hovedgrupper:

• Deplasement båter

  Også kjent som fortrengerskrog (dvs. skroget fortrenger like mye vann som båtens vekt også under fart). Disse båtene har en begrensning når det gjelder toppfart samme hvor stor motor man monterer.

  Typiske deplasementbåter er snekker, tunge båter, seilbåter og båter med små motorer.

• Halvplanende båter

  Båter med relativt store motorer og moderat vekt, og som har en bunnfasong som gjør at de begynner å skli på vannet og begynner å nærme seg planende båters gange. (Vanlig fartsområde er fra 13 til noe over 20 knop.)

• Planende båter

  Defineres som skrog utformet som en V, ofte kalt V-bunnsbåter eller V-skrog, og har som oftest langsgående steglister. De har store motorer i forhold til vekt, og de sklir oppå vannet. Største delen av båtens tyngde bæres av vannets hydrodynamiske løftekraft, og det er bare en del av undervannskroget som er i berøring med vannet, noe som gjør at friksjonen mot vannet reduseres betraktelig og farten økes.

• Diameter

  For å finne riktig dimensjon på propellen, må diameter først regnes ut. Følgende data må oppgis:

  1. Motorens effekt i kilowatt (KW) eller hestekrefter (HK).
  2. Propellakselens omdreining (RPM). Det vil si motorens turtall dividert på girkassens utveksling (reduksjon).
  3. Hvilken type båt og båtens hastighet.
• Stigning

  Propellens stigning er den teoretiske distansen båten beveger seg på ved én omdreining på propellen. For å finne riktig stigning på propellen er det båtens fart som legges til grunn, samt propellakselens omdreining pr. min.
  
  Ingen propell som beveger seg i vann er 100% effektive, og forskjellen mellom teoretisk hastighet og reell hastighet kalles propellens «slipp». Propellens slipp angis i prosent, og kan variere mye fra båttype til båttype. Den er avhengig av blant annet hvor lett eller tungt båten glir i vannet.

• Antall propellblader

  Generelt kan en si at man vanligvis bruker 2-blads propell til seilbåter, 3-blads propell til deplasement båter og 4-blads propell til halv- og helplanende båter.

• Propellens dreieretning

  For å bestemme propellens dreieretning må man stå bak båten og se mot propellen. Dreier propellen når giret står i forover moturs er dette en venstre propell (kalt LH etter det engelske uttyrkket Left Handed), dreier den derimot medurs er dette en høyre propell (kalt RH).