Slik velger du riktig stabilisator til båten din

Det siste tiåret har stadig flere båtfolk fått øynene opp for stabiliseringssystemer og den dramatiske forbedringen av opplevd komfort et slikt system leverer. Særlig båtkjøpere av større fartøy krever nå at båten leveres med et velegnet stabilisatorsystem, og for mange eksisterende båteiere står dette øverst på ønskelisten for egen båt, eller den neste man planlegger å kjøpe.

Den dramatiske rullereduksjonen som moderne systemer gir gjør at man kan bruke båten langt oftere, ettersom ikke vær og vind dikterer båtbruken i like stor grad. Samtidig øker den generelle sikkerheten ombord, noe som gjør at mange familier får mye mer ut av å bruke båten sin. Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å vite hvilken type stabiliseringssystem man skal velge, for det er relativt store forskjeller mellom de ulike teknologiene da et system ikke passer for alle.

I denne artikkelen fokuserer vi på de to mest brukte teknologiene, som er finner og gyro. 

Punkter som er avgjørende når man skal velge et stabiliseringssystem til båten

• Velg stabilisator teknologi basert på hvordan du bruker båten.
• Sjekk praktiske begrensninger, slik som innvending plass i båten. Er det plass til systemet du har sett deg ut?
• Vurder hva som passer best til båttypen og hvorvidt systemet vil vurderes som riktig til båten den dagen den skal selges igjen – noen båttyper og bruk vil naturlig peke mot en type stabiliseringsteknologi.

Forstå det grunnleggende

Stabilisering er komplekst, og selv profesjonelle båtfolk synes det er vanskelig å forstå hvordan de forskjellige teknologiene fungerer i sin helhet. For å velge riktig system til nettopp din båt og båtbruk, er det viktig å forstå at valg av stabilisatorsystem handler om kraft. Ethvert system blir nemlig begrenset av de faktiske kreftene som stabilisatoren kan generere for å bekjempe rullekraften som en bølge påfører båten. Med andre ord har alle typer system en begrenset maksimal stabiliseringskraft tilgjengelig for å stå imot bølgenes påvirkning på skroget. I tillegg er det ikke kun bølgenes høyde som skal overvinnes - bølgelengden er minst like viktig. Derfor skal en ikke kun fokusere på maksimal stabiliseringskraft et gitt system kan levere, men også over hvor lang tid denne kraften kan leveres. En annen viktig faktor er den grunnleggende fysikkloven: kraft = hastighet x 2. Det er altså verdien newtonmeter per sekund som forteller deg om den totale tilgjengeligheten kraften gjennom bølgens høyde og lengde.

Gyrostabilisering

Stabiliseringssystem av typen gyro er installert inne i båten og får sin samlede rullereduksjonskraft fra forhåndsbevegelsen som de genererer for å motstå båtens rulling. Dette betyr at de har samme totalkraft, uansett bølgeperiode og båthastighet: når forhåndsbevegelsen når enden, er det ikke mer kraft igjen i den retningen.

Finnestabilisatorer

Stabiliseringssystem av typen finner reduserer rull på to forskjellige måter avhengig av båtens hastighet. Ved null hastighet eller i "at anchor-modus" (forankret), roterer finnene raskt (flaps) for å generere kraft, og på samme måte som gyroen har de en definitiv grense og stopper når de når enden på bevegelsesutslaget.

Når båten er i fart derimot, vil finnene også generere kraft fra vannet som passerer over finnene og endringen av vinkelen på finnene vil påvirke hvor mye kraft som skapes, i likhet med vingene på et fly. Det er her den største forskjellen mellom gyro- og finnebaserte stabiliseringssystemer vises. Desto raskere man kjører, jo mer stabiliseringskraft får man, opphøyd i annen. Det betyr at dersom hastigheten på båten dobles, resulterer det i en firedobling av tilgjengelig kraft for rullestabilisering. Og denne kraften kan man i prinsippet holde uendelig, så lenge båten fortsetter i samme hastighet.

Hvilket system er riktig for deg?

Om du prioriterer stabilisering når båten ligger for anker, vil du eliminere rulling og få mer kraft fra en gyro ved null hastighet (basert på dimensjoneringen i grafen over). Om du i tillegg ønsker effektiv stabilisering når du kjører på åpent hav, har et finnebasert system en overlegen kraft fordel og kan redusere eller eliminere bølgehøyder og bølgelengder mange ganger større enn hva en gyro i samme størrelse klarer.

Det skal sies at det er mulig å velge en langt kraftigere gyro, eller flere små for å øke stabiliseringskraften – men løsningen blir da som oftest for stor og tung for båtens størrelse. Ved åtte knop må du for eksempel øke størrelsen på gyroen x4 for å oppnå samme kraft som du får med finner.  Alternativt kan du velge større finner for å matche gyroens ytelse ved null hastighet.

Tidligere har båteiere som ønsker finner ikke valgt dette alternativet fordi de store finnene økte vannmotstanden og dermed var med på å redusere topphastigheten til båten samt øke forbruket av drivstoff. Med introduksjonen av kurvede vektor finner er ikke dette lenger et problem. Grunnet den avanserte geometriske formen, genererer finnene løft med økt hastighet. Det betyr at den økte vannmotstanden nøytraliseres av at finnene løfter skroget høyere i vannet og reduserer skrogets vannmotstand. I de fleste tilfeller vil resultatet være at man går i null, men enkelte båter oppnår faktisk høyere topphastigheter og lavere drivstofforbruk med vektor finner installert.

Oppsummering

Det er mye som skal vurderes når du velger stabiliseringsteknologi. Og det blir kanskje enda mer å evaluere når du sammenligner ulike løsninger og forskjellige produsenter.

Vårt råd er å starte med å vurdere hvordan du benytter båten og hvilke kravs om følger naturlig til nødvendig stabiliseringskraft under forskjellige hastigheter.